Finn din vei med Tirna
Kurs og studier
Artikler og sider
Spørsmål om utdanning eller kurs
Spørsmål om påmelding eller søknad
Teori til fagbrev
Med fagbrev sikrer du dokumentasjon på den kompetansen du har, noe som skaper trygghet både for deg som arbeidstaker og din arbeidsgiver.
«Jeg fikk god rådgivning hos Tirna, og tenkte at hvis jeg først skulle ta et fagbrev innenfor transport og logistikk, kunne jeg like gjerne ta to. Det har vært krevende, men også veldig lærerikt og kjekt.»
Rune Mikal Veim, fagbrev logistikkoperatør og yrkessjåf
Fordeler med å ta fagbrev:
Når du har bestått den avsluttende fagprøven og fått fagbrevet ditt, er din kompetanse hevet betraktelig. Du vil være enda sikrere og mer selvgående i jobben du gjør, og du blir mer attraktiv på arbeidsmarkedet. Andre fordeler som kan følge et fagbrev er:
- Styrke dine karrieremuligheter
- Gir mulighet for større utfordringer og mer spennende arbeidsoppgaver
- Gjør deg til en mer attraktiv arbeidstaker for arbeidsgiver
- Øker dine muligheter for avansement
Gjennomføring tilrettelagt for voksne
Som voksen kan du ta fagbrev uten å være lærling, og du trenger ikke å ta fellesfagene som norsk, matematikk, engelsk osv. for å ta fagbrev.
Du må kunne dokumentere 5 års relevant arbeidserfaring i faget i 100% stilling, ha gjennomført og bestått teoretisk eksamen. Arbeidserfaringen kan være «opptjent» gjennom 10 år i 50% stilling eller noe midt imellom dette.
Opplæringen er komprimert. Det vil si at vi målretter opplæringen mot faget og at det trengs færre timer for å komme i mål. Vi har troen på at du, men din livs- og arbeidserfaring, besitter så mye relevant kompetanse at du i lag med god kvalitet på undervisningen kommer i mål.
Opplæringen er på videregående skoles nivå og bygger på de samme læreplaner som brukes i offentlige videregående skole, men er spesielt tilpasset voksne og tar utgangspunkt i de kunnskaper og erfaringer du allerede har. Lærerne benytter ulike læringsstrategier og metoder, slik at man best mulig fremmer læring hos voksne.
På nettkursene benyttes Teams til lyd-bilde undervisning. Det er lett å bruke og alle som starter hos oss vil få all nødvendig hjelp fra vårt support team.
Du kan gjennomføre opplæringen og ta den teoretiske eksamen før all arbeidserfaring er opparbeidet. Når du kan dokumentere nok arbeidserfaring, kan du melde deg opp til praktisk fagprøve. Rekkefølgen spiller ingen rolle – hva passer best for deg her og nå?
Formelle opptakskrav:
Fagskoleutdanning er høyere yrkesfaglig utdanning og ligger på nivå over videregående opplæring. Fagskoleutdanning gir kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere opplæringstiltak. For opptak til fagskoleutdanningen Matomsorg og ernæring kreves det fullført og bestått videregående opplæring med fagbrev fra helsearbeiderfaget eller restaurant- og matfag. Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere og aktivitører kan også søke.
Av dokumentasjon kreves både fagbrev og vitnemål/kompetansebevis fra videregående opplæring.
Utdanningen er delt inn i emner. Det er mulig for studenten å søke om godskriving for ett eller flere emner dersom de kan dokumentere at de har tilsvarende NOKUT godkjente emner fra tidligere.
Opptak på bakgrunn av realkompetanse:
Opptaksgrunnlaget til fagskoleutdanning er fullført og bestått videregående opplæring. Søkere som er 23 år eller eldre i opptaksåret, kan tas opp på grunnlag av tilsvarende realkompetanse. Med realkompetanse menes all form for formell og ikke formell kompetanse som søker har opparbeidet seg gjennom skolegang, arbeid og fritid.
Realkompetanse vurderes ut fra innlevert skriftlig dokumentasjon. Dokumentasjon kan være karakterutskrift, kompetansebevis, kursbevis og/eller arbeidsattester. Arbeidserfaring kan være opparbeidet gjennom arbeids- og samfunnsliv, frivillig sektor, utdanning eller kurs.
• dokumentasjon på bestått teori til fagprøven i Helsearbeiderfaget, restaurantog matfaget, Hjelpepleierfaget, Omsorgsarbeiderfaget eller Aktivitørfaget. I tillegg må søker legge ved dokumentert relevant arbeidserfaring
eller
• dokumentasjon på relevant arbeidserfaring eller kompetanse likeverdig innen Vg3 Helsearbeiderfaget, Vg3 restaurant- og matfaget, Vg3 Hjelpepleierfaget, Vg3 Omsorgsarbeiderfaget eller Vg3 Aktivitørfaget. For å dokumentere likeverdig kompetanse kan søker bli bedt om å gjennomføre og bestå en elektronisk fagtest som bygger på den Vg3-læreplanen som danner grunnlag for søkers arbeidserfaring
eller
• dokumentert utdanning/autorisasjon som sykepleier eller vernepleier. I tillegg må søker legge ved dokumentert relevant arbeidserfaring
Med relevant arbeidserfaring menes arbeidsoppgaver innen helse- og omsorgssektoren, både offentlig og privat. Eksempel kan være sykehjem, hjemmetjeneste, sykehus, omsorgsboliger, dagsentra, aktivitetssentre etc.
Gjennomført og bestått fagskoleutdanning kvalifiserer ikke til fag- eller svennebrev. Fullført og bestått utdanning gir gradsbetegnelsen «Fagskolegrad».
Språkkrav til deg som søker om opptak på bakgrunn av realkompetanse
Søkere med videregående opplæring fra land utenfor Norden må dokumentere norskferdigheter på minimum B1-nivå i alle delferdigheter.
Utfyllende regler om språkkrav for søkere med utenlandsk utdanning
Opptak på visse vilkår ved sen fag- eller svenneprøve gis betinget opptak
Se opptak på visse vilkår ved sen fag- eller svenneprøve – betinget opptak her.
Godskriving eller fritak
Det er mulig for studenten å søke godskriving for et eller flere emner dersom de kan dokumentere at de har tilsvarende NOKUT-godkjente emner fra tidligere.
Prosedyre ved vurdering av godskriving og fritak
Politiattest
På grunn av prosjektarbeid krever utdanningen at studentene kan fremvise gyldig politiattest. Man skal ikke søke om politiattest før oppstart på utdanningen, da viktig informasjon blir gitt ved oppstart. Politiattest skal ikke sendes på e-post til oss før oppstart.
-
Emne 1: Etikk, samhandling og kommunikasjon – 10 studiepoeng
-
Emne 2: Ernæringslære og mattilbud – 12 studiepoeng
-
Emne 3: Drift av postkjøkken/avdelingskjøkken – 12 studiepoeng
-
Emne 4: Service og samarbeid – 6 studiepoeng
-
Emne 5: Praksis – 10 studiepoeng
-
Emne 6: Avslutningsoppgave med selvvalgt fordypningstema – 10 studiepoeng
Totalt: 60 studiepoeng
Emne 1: Etikk, samhandling og kommunikasjon
1a. Arbeidsformer og metoder i studiet
1b. Etikk
1c. Kommunikasjon og samhandling
1d. Sosiologi og psykologi
Emne 2: Ernæringslære og mattilbud
2a. Nasjonale føringer
Emne 3: Drift av postkjøkken/avdelingskjøkken
Emne 4: Service og samarbeid
4a. Service og samarbeid
Emne 5: Praksis
Praksis er en obligatorisk del av utdanningen og er viktig for å oppnå fagskoleutdanningens læringsutbytte. Praksistiden er 10 uker à 30 timer og vil til sammen utgjøre 300 timer.
Studenten skal i løpet av praksisperioden gjennomføre et prosjektarbeid med et tema som er knyttet til et eller flere av læringsutbyttebeskrivelsene i studieplanen. Tema og problemformulering skal godkjennes av praksisveileder på arbeidsplassen og være praksisnært. Det blir et felles ansvar for arbeidsgiver og student å finne en form som gir studenten tid til å gjennomføre utviklingsarbeidet. Det skal sikres at medarbeideren har studentstatus. Arbeidsgiver må legge til rette for tilgang til veiledning.
Emne 6: Fordypning
Kunnskap:
Kandidaten
• har kunnskap om generell ernæringslære, norske og etniske mattradisjoner, kosthold ved ulike diagnoser og sykdomstilstander, matomsorg, feilernæring og spesialkost
• har kunnskap om kommunikasjon og kommunikasjonsverktøy, psykologi, sosiologi og relasjonskompetanse i samhandlingen med pasienter/brukere og pårørende i helse- og omsorgstjenesten
• har kunnskap om oppbevaring, distribusjon, frembydelse og servering av mat og måltider som ivaretar trygg mat, kvalitet, næringsinnhold, matlyst, trivsel, ressursutnyttelse og økonomi
• har kunnskap om digitale verktøy som brukes i arbeidet med måltidsplanlegging og ved bestillinger, sjekklister, temperaturkontroll, avvikshåndtering og vurdering av risiko for underernæring
• har innsikt i etikk, verdigrunnlag, lovverk, kvalitetskrav og nasjonale føringer som regulerer tjenesteytingen knyttet til matomsorg og ernæring i helse- og omsorgstjenesten
• har kunnskap om daglig drift av postkjøkken/avdelingskjøkken, organisering av mattilbudet i helse- og omsorgstjenesten, og kjennskap til ansvar og oppgaver de ulike aktører og samarbeidsparter har
• kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap som grunnlag for utvikling av god matomsorg og ernæringspraksis ved innhenting av forskningsbasert kunnskap, pasientens kunnskap og behov, og refleksjon over egen praksis
• forstår hvilken betydning god matomsorg og ernæringspraksis har for enkeltmennesket og i et samfunnsøkonomisk perspektiv
Ferdigheter:
Kandidaten
• kan anvende etikk, verdigrunnlag, lovverk, kvalitetskrav og nasjonale føringer i arbeidet med matomsorg og ernæring i helse- og omsorgstjenesten
• kan anvende ulike kommunikasjonsformer- og teknikker i møte med pasienter/brukere i helse- og omsorgstjenesten, og bygge gode relasjoner
• kan anvende digitale kostholdsverktøy samt appetittvekkende uttrykksformer ved planlegging, tilberedning og frembydelse av måltider, og tilrettelegge for et godt spisemiljø
• kan finne, bruke og henvise til informasjon og fagstoff som er relevant for yrkesfaglige problemstillinger knyttet til matomsorg og ernæring, og vurdere kildene kritisk
• kan kartlegge ønsker og behov knyttet til mat, ernæring og måltider, ivareta matomsorg, religiøse og kulturelle kosthensyn, og trekke inn andre faginstanser når dette er nødvendig
Generell kompetanse:
Kandidaten
• har forståelse for verdigrunnlag, faglige og etiske prinsipper og retningslinjer i arbeidet med matomsorg og ernæring har utviklet en etisk grunnholdning som kommer til uttrykk ved at kandidaten utøver arbeidet faglig forsvarlig, ivaretar brukermedvirkning og viser flerkulturell forståelse
• kan planlegge, tilberede og servere mat og måltider etter pasientens/brukerens ønsker og individuelle behov, og bidra til positive matopplevelser for pasienter/brukere i helse- og omsorgstjenesten
• kan bygge relasjoner og samarbeide med kollegaer på tvers av avdelinger og tjenestenivå, samt med eksterne målgrupper, for å ivareta god matomsorg og ernæringspraksis
• kan gjennom kunnskapsdeling, bevisstgjøring og etisk refleksjon på arbeidsplassen, bidra til å skape forbedringstiltak og finne hensiktsmessige løsninger som forbedrer matomsorg og ernæringspraksis i helse- og omsorgstjenesten
Komplett litteraturliste ligger på læringsplattformen.
I tillegg til oppgitt litteratur vil det suppleres med forelesningsnotater/presentasjoner fra de ulike lærerne for å dekke innholdet i studiet