60,5 prosent av norske bedrifter opplever i dag et udekket kompetansebehov. Det viser Kompetansebarometeret 2025 fra Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). Selv om tallet er noe lavere enn de siste årene, er behovet fortsatt høyt og stabilt.
Rapporten viser samtidig at virksomheter som arbeider systematisk med kompetanseheving, står sterkere. For Tirna, som utvikler utdanningstilbud i samarbeid med arbeidslivet, bekrefter funnene betydningen av å gjøre kompetanseutvikling til en integrert del av virksomhetenes strategi.
Når kompetansen mangler, stopper utviklingen
Kompetansemangel gir konkrete konsekvenser for virksomhetenes utvikling. Blant bedrifter med høyt udekket kompetansebehov oppgir mellom 41 og 46 prosent at de i noen eller stor grad har tapt kunder eller markedsandeler, eller måttet skrinlegge eller utsette planlagt utvidelse. For små virksomheter er sårbarheten særlig stor.
Mangelen på riktig kompetanse påvirker både omstillingsevne og konkurransekraft. 68 prosent av bedriftene med høyt udekket behov oppgir at søkere mangler nødvendig kompetanse. Samtidig peker 36 prosent på at utfordringen også finnes internt, i form av ansatte som mangler spesifikke ferdigheter eller har utdatert kompetanse.
Utfordringen kan derfor ikke løses utelukkende gjennom rekruttering. Den må også løses gjennom målrettet utvikling av den arbeidskraften som allerede er i virksomhetene.
Etter og videreutdanning gir effekt
Årets særtema i Kompetansebarometeret er etter-og videreutdanning. Funnene viser at kompetanseheving faktisk gir resultater når den gjennomføres systematisk. 81 prosent av bedriftene mener at kompetansehevingen de tilbyr i noen eller stor grad er tilstrekkelig for å dekke virksomhetens behov. Like mange oppgir at de ønsker å tilby mer kompetanseheving enn i dag.
Kompetanseheving brukes også aktivt som et strategisk virkemiddel. Over tre av fem bedrifter benytter tilbud om kompetanseutvikling for å tiltrekke og beholde arbeidskraft. Rapporten viser videre at virksomheter som arbeider mer systematisk med kompetanseheving, oftere opplever at tiltakene dekker behovet, og sjeldnere opplever kostnader som en barriere. Det indikerer at kompetanseutvikling i stor grad handler om struktur og prioritering, ikke bare økonomi.
Når utdanning utvikles i samarbeid med arbeidslivet
Samtidig avdekker rapporten tydelige hindringer. 37 prosent av bedriftene opplever det som krevende å tilrettelegge for at ansatte kan kombinere jobb og utdanning. Over halvparten synes det er utfordrende å få oversikt over tilbudene og vurdere kvalitet og relevans. Skal kompetanseheving fungere i praksis, må tilbudene være relevante, kvalitetssikrede og utviklet i dialog med arbeidslivet. De må også være fleksible nok til å kunne kombineres med jobb.
Hos Tirna utvikles kurs og fagskoleutdanninger med utgangspunkt i behov meldt inn fra norsk arbeidsliv. Gjennom tett samarbeid med arbeidsgivere og bransjer formes innholdet slik at det er direkte relevant for arbeidsoppgavene deltakerne står i. Tilbudene er praksisnære og deltidsbaserte, og utviklet for å kunne tas ved siden av jobb.
Daglig leder i Tirna, Ragnhild Bjerkvik, mener rapporten understreker betydningen av å løfte kompetansearbeidet opp på strategisk nivå:
– Rapporten viser at kompetanse ikke kan behandles som et sideprosjekt. Det må være en del av virksomhetenes langsiktige strategi. Vår rolle er å bidra med fleksible og praksisnære tilbud som gjør det mulig å kombinere arbeid og utdanning. Da blir kompetanseutvikling en investering i både den enkelte og i virksomheten, sier Bjerkvik.
Kompetansebarometeret 2025 viser at behovet for kompetanse i norsk arbeidsliv er omfattende og sammensatt. Samtidig peker rapporten på at virksomheter som arbeider systematisk med etter- og videreutdanning, opplever bedre samsvar mellom behov og tilgjengelig kompetanse.
Kompetanse fremstår dermed ikke som et enkeltstående tiltak, men som en kontinuerlig prosess i et arbeidsliv i endring.
Nyheter
Nyhet! Fagskolemodul i logistikk for helsetjenesten
Et pasientforløp består sjelden av én tjeneste alene. Pasienter beveger seg mellom avdelinger, kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten. Samtidig skal informasjon følge med, oppgaver koordineres og ressursene brukes på riktig sted til riktig tid. Når dette ikke fungerer, merkes det raskt i arbeidshverdagen. En beskjed blir ikke fulgt opp. En pasient må vente fordi noe ikke […]
Nyhet! Fagskolemodul som styrker kompetansen i legemiddelhåndtering
Et legemiddel skal klargjøres, kontrolleres og leveres ut. En pasient har spørsmål om hvordan medisinen skal brukes. Samtidig må rutiner følges, riktig informasjon være tilgjengelig og kvaliteten ivaretas i alle ledd. Når du arbeider med legemidler, handler mye om detaljer. Små feil kan få store konsekvenser, og forsvarlig legemiddelhåndtering er en viktig del av pasientsikkerheten. […]
Studietips for voksne studenter
Å begynne på et studie kan være både spennende og utfordrende. For mange av studentene ved Tirna kommer studiene i tillegg til jobb, familieliv og andre forpliktelser. Hverdagen blir ikke nødvendigvis mindre travel fordi du starter på et studie, men med noen grep kan det bli lettere å finne en god balanse. Det finnes ingen […]